Iris skyndte seg hjemover. Det var varmt i luften, og hun gledet seg til å komme hjem og ta seg en forfriskende dukkert i tjernet bak huset. Hun hadde valgt snarveien, og tok kraftig sats for å hoppe over bekken, som gikk stri og bred på denne tiden av året. I det hun landet på andre siden, merket hun at kjedet hun hadde rundt halsen løsnet, og at amuletten som var festet til det fløy gjennom luften i en bue og landet i bekken.
Å nei! Amuletten var det kjæreste minnet Iris hadde etter sin bestemor. Hun hadde fått smykket på bestemorens dødsleie, og hadde båret det rundt halsen siden. Hun strakte hånden ned i det kalde vannet og lette en stund før hun lettet fikk tak i det skinnende smykket. Hun tok seg tid til å beundre hvordan det skinte og blinket i sollyset, før hun festet låsen godt og hengte kjedet rundt halsen igjen.
Tjernet var mørkt og stille. Ved kanten vokste siv og gras tett, og lenger ute var bunnen dekket av lange vannplanter som slynget seg rundt beina når du svømte. Ikke akkurat den beste badeplassen ville noen si, men Iris elsket det. Hun dykket og svømte mot brygga. Under den gikk en slags sjakt eller tunnel som man kunne svømme gjennom og komme ut igjen i den større innsjøen lenger borte. Ingen visste om tunnelen utenom henne. Hun svømte rolig inn.
Will (iam:)
Will kavet seg gjennom krattet. Det var en vanskelig vei, men det var verdt strevet. Her ved innsjøen kunne han være alene.
Gildet hadde vart i tre dager. Han hadde fått streng beskjed om å være med, men ingen så ut til å bry seg om ham. Han ønsket inderlig at han også kunne ha vært en dragerytter, slik som onkelen og storebroren. Begge red hver sin gulldrage, - det viste at de var av høy rang.
For å bli dragerytter måtte man ha et spesielt merke over hjertet. Og så måtte man ha en spesiell drageamulett som knyttet et menneske og en drage sammen. Will hadde det riktige merket, men han ville ikke finne en drage som passet fra denne tiden. Det hadde sjamanen sagt. –Hadde han bare hatt en slik amulett!
Will stupte ut i vannet og svømte raskt ut mot steinen som stakk opp et stykke ute. Han satt lenge og så på vannymfene og fiskene.
Plutselig fikk han øye på ei jente som svømte under overflaten. Han stirret på smykket som blinket rundt halsen hennes. Det var en drageamulett! Jenta stirret forundre tilbake på ham. Will glapp taket i steinen og falt i vannet. Da han kom til overflaten igjen, var jenta borte…
