kapittel 2

Will så utover vannet, mens han tenkte på hva han skulle gjøre.

Plutselig hørte han et rop om hjelp. Kunne det være jenta? Will la på sprang fra der lyden kom fra. Han kunne ikke skjønne hvem som var ute på dette tidspunktet. Men en ting var sikkert; han måtte finne den som ropte!

Etter en times tid hadde han enda ikke funnet noen. Han hørte fortsatt små rop om hjelp. Lyden ble svakere og svakere, det hørtes ut som om den som ropte var lenger borte nå. Will hadde ingen anelse om hvor han var. Han så ingenting siden det var midt på natten. Han gikk og tenkte på jenta han hadde sett ved innsjøen, og med ett snublet han over en stein og slo benet kraftig. Igjen hørte han ropet om hjelp, noe høyere denne gang.

I det han reiste seg, kjente han at noe var feil. Han klarte knapt å gå. Da han kjente på kneet, kjente han noe vått, det var blod!

Han fortsatte likevel å gå mot lyden. Til slutt så han en gutt som sto med ryggen til mot en fjellvegg. Han så livredd ut. Gutten oppdaget Will og pekte på dragen som så ut som om den skulle til å spise ham. Will så nølende på dragen. Han ville jo redde gutten, men han ville heller ikke skade dragen. Han ropte slik at dragen så på ham i stedet. Det virket som om dragen ble overrasket, og da den snudde seg mot Will, ropte han at gutten måtte løpe inn i skogen og gjemme seg. Will tok opp en stein som han kastet mot fjellveggen, slik at dragen ble distrahert bort fra ham. Så la han på sprang.

Da han hadde kommet et stykke inn i skogen, møtte han på gutten igjen. De satte seg ned ved tre og prøvde å få igjen pusten. Plutselig kjente Will at noen tok han på skulderen…

(Torgeir - 9.klasse)

Iris så seg rundt. Det var ikke noen å se. Ikke en eneste person. Hun hørte ikke fuglene synge, og det var ingen fisker som hoppet opp fra vannet. Hun gikk opp av vannet, og gikk hjemover.
Hun kom til gata der hun bodde sammen med moren, faren og broren. Iris gikk inn porten og inn døra til huset. Da hun kom inn, så hun at alle var borte. Det var ingen hjemme. Hun viste ikke hvor de var hen. Hun brydde seg egentlig ikke stort, men det var rart at ingen var hjemme. Hun gikk på rommet sitt å la fra seg amuletten på kommoden sin. Så gikk hun på badet og tok seg en dusj.

Da hun var ferdig i dusjen gikk hun på rommet sitt og tok amuletten og festet den rundt halsen. Der var den trygg. Hun hentet mobilen og prøvde å ringe på moren sin. Det var ikke noe svar å få. Hun prøvde for andre gang, ikke noe svar å få da heller.
Hun tenkte at de bare var ute en tur.

Hun satte seg på stuen og så på tv. Klokken ble 22.00 og det var fortsatt ingen hjemme. Iris begynte å bli trøtt. Hun la ut en nøkkel under dørmatten, slik at de kunne komme seg inn. Hun låste døra og slukket lysene inne. Så gikk hun å la seg i sengen sin.
Midt på natten hørte hun en lyd…

Helene 9.trinn